Bergen-Hardangervidda-Bergen

Pinseturen

Den årlige pinseturen ble noe amputert da 17. mai falt omtrent på samme tid. Men vi fikk gjennomført en begrenset utgave, til Maurset på Hardangervidda. Det viktigste kriteriet når man velger sykkelrute er å finne veier med lite biltrafikk. I tillegg må man naturligvis forsikre seg om at det ikke er tunneller som er forbudt for syklister langs løypen. Vi velger derfor bort E16 via Voss, og rv 7 via Norheimsund. Vi kunne riktignok syklet rv 7 til Granvin, og deretter over Ulvikfjellet til Bruravik. Men rv 7 har faktisk en del trafikk.
Derimot er ruten over Hatvik-Mundheim-Tørrvikbygd-Jondal-Utne-Kinsarvik-Eidfjord-Maurset ideell for sykkel. Ruten medfører riktignok 3 ferjer, men gir flotte naturopplevelser hele veien. Om et par måneder åpner Hardangerbroen, så da kommer kanskje ruten Norheimsund-Granvin-Ulvik-Bruravik-Hardangerbroen-Eidfjord høyere opp på listen, når rute skal velges. Men en ferjetur er jo litt stas, når man er turist.
Det har vært en kald vår, så vi var spent på om fruktblomstringen var kommet skikkelig i gang. Vi syklet innover på den første varme sommerdagen, og frukttrærne var helt i startgropen. På returen 2 dager senere stod alt i full blomst. Ganske fasinerende å se hvor fort det endret seg, med god hjelp fra sol og varme.
Sykkelmessig var ruten helt grei, en kneik opp til Åsleitet ved Herand, mellom Jondal og Utne, men ellers bare mindre bakker. Hovedutfordringen skulle bli motvinden. Ganske utmattende å ligge foran og ta føringer, med kraftig motvind. Synd ingen andre ville prøve det.
I Utne fikk vi god tid, og mulighet for å mekke oss en bedre lunsj. Vi har nemlig svigermors kjøkken liggende midt i Utne, og må takke for fin oppvartning, og en strålende lunsj. Noen var i kjelleren, vi sier ikke mer.
På ferjen over til Kinsarvik var motvinden glemt, og vi peiste på med en skikkelig langspurt fra Kinsarvik til Eidfjord. Hardangerbroen er snart ferdig, og det er ut til å bli gode forhold for syklister. Store flotte sykkelveier blir bygget på begge sider av broen. Ulempen på Bruraviksiden er naturligvis Vallaviktunnellen, som gjør at man må over Ulvikfjellet for å komme seg til broen, som syklist.
I lys av de gode sykkelforholdene man bygger i forbindelse med Hardangerbroen, blir det litt trist at man velger å sperre gamleveien opp Måbødalen, og dermed tvinge syklistene inn i Måbøtunnellen. En lang mørk tunnel, med stigning, som går i kurve. Ikke et ideelt sted å være syklist. Håper vegvesenet bestemmer seg for å rydde gamleveien, og i det minste ha den åpen i de minst rasfarlige sommermånedene. Rasfarlige veier har vi mye av på Vestlandet, både i Hardanger og Sogn, men det er uvanlig at man går til det skritt å stenge veier på permanent basis grunnet et ras, slik de altså nå har gjort på gamleveien forbi Måbøtunnellen.

Både syklister og turister ville hatt stor glede av at gamleveien ble holdt åpen.

Mellomspill

På hviledagen kjørte vi en rolig tur til Dyranut. Veldig spesielt å sykle i kort/kort på 1245 moh, men fortsatt ha det behagelig. Men med slike temperaturer minker det fort på snø og brøytekanter. Dette mellomspillet med ekstra bakketrening var det bare de sprekeste som orket. Noen forholdt seg rolig i skyggen, temperaturen på terrassen var 28 grader. Bra jobbet Pål Espen.

Pinse-Returen

Returen fulgte samme trase. Gikk som en drøm til Kinsarvik. Det var gått ras i Tyssedal, så ferjekøen var full av sigøynere på tur, i bobilene sine. De fikk mange timers venting, for ferjen var av det meget lille slag. Men oss syklister er det alltid plass til. Og nå var som sagt frukttrærne i full blomst mellom Utne og Jondal. Riktig lækkert. Ellers er Strandebarm et fint sted. Vi hadde flott vær også på returen, og ingen vind. Alt i alt en fin tur. Rett skal være rett, hele laget jobbet godt sammen og kjørte fine ruller hele veien.
Hensynsfulle bilister og værguder, da liker vi syklister oss best.

  • Trackback are closed
  • Comments (4)
    • Margrete helle
    • May 24th, 2013

    Så kjekk tur, og nyttig og fin beskrivelse. Får håpe de åpner gamleveien i fremtiden. Nå fikk eg lyst å dra på sykkeltur :)

      • Geir
      • May 25th, 2013

      Hei Margrete
      Ja, kom deg ut på sykkeltur Margrete. Jeg vet du har gjennomført noen solide turer tidligere.

    • Trude
    • August 2nd, 2013

    Hei!
    Flott å lese! Jeg skjønner du er godt kjent i området og det er jeg glad for!
    Da kan kanskje du hjelpe meg litt?
    Neste sommer skal svigerinna mi og jeg sykle fra Vestfold til Bergen!
    Vi sykler Rallarvegen og tar båten til Gudvang, derfra tenkte vi å sykle til Granvin så vi får med oss Hardangerfjorden :)
    Men vi er veldig usikre forholdt til muligheten å sykle fra Granvin og nedover til Norheimsund, for ifølge google så er det områder som er stengt for sykling?
    Vi vurdere derfor å ta maxitaxi det stykket, så vi slipper å sykle helt rundt! For Hardangerfjorden må vi ha med oss!
    Men du som virker kjent kan kanskje komme med noen tips? :)

    • Ja, båt fra Flåm til Gudvangen høres ut som en god ide. Nydelige Nærøyfjorden blir flott pause fra pedaltråkkingen. Og du kommer elegant forbi både Flenjatunnelen og Gudvangentunnelen, som er forbudt for syklister.
      Men fra Gudvangen mot Vinje/Voss ligger Stalheimstunnelen og Sivletunnelen, som også kan gi litt utfordringer for sykkel. Den gamle veien opp Stalheimskleiva er et alternativ, bare vær klar over at dette er den bratteste veien av alle riksveger i Nord-Europa, med en stigning på 18%. Det er latterlig bratt. Et stigningsforhold på 1:5.
      Men kanskje dere søker litt heftige utfordringer etter å ha trillet ned fra Hardangervidda, og deretter reist med båt.
      Fra Granvin til Norheimsund går det fint å sykle, selv om det er noen kortere tunneler. Dette er jo traseen for sykkelrittet Bergen-Voss. Riktignok noe trafikk langs rv 7. Et alternativ kan være Utne-Jondal, noe som medfører et par ferjekryssinger over Hardangerfjorden.
      Maxitaxi forbi de verste tunneler, og motbakker kan være en god løsning.
      God tur, gleder meg til å lese turreferat.

Comment are closed.