Bergen-Stavanger på sykkel, uten bruk av ferje

Bergen-Eidfjord-Geilo-Imingfjell-Rauland-Dalen-Suleskar-Stavanger

en oversikt over ruten, ca 70 mil totalt. Mange fine fjellopplevelser

Vi startet i Bergen, og fikk en enkel prolog til Eidfjord. Ingen overraskelser og fergen gikk til riktig tid.
Fra Eidfjord begynte klatringen opp Måbødalen. Klatringen på sykkel var så sin sak, men vi ble nesten feid av banen av et steinras. Heldigvis var vi fortsatt i oppkjøring til sesongen. Med vanlig marsjfart ville vi akkurat rukket fram i tide til å få raset direkte på oss. Bare buldringen var skremmende. Men vi lot oss selvsagt ikke stoppe. Forsering av steinras med sykkelsko, og sykkel på ryggen, var en ny opplevelse. I tillegg til raset som holdt på å ta oss, var det fire mindre steinras på gamleveien opp Måbødalen. Men å sykle oppover spiraltunnelen fristet heller ikke, så vi kombinerte sykkelturen med noen enkle fjellklatringer.

Fra toppen av Vøringsfossen, forbi Garen, Maurset, opp Storlien, Våkavadet, og videre til Dyranut gikk det veldig fint, i strålende vær, og med imponerende brøytekanter enkelte steder.

alle litt preget. veldig uheldig om dette raset hadde kommet noen minutter senere, eller vi hadde kommet noen minutter før

Han var litt usikker på veien, men opp denne brøytekanten skulle han sannsynligvis ikke. Enkelte ting bør man angripe på langs, ikke på tvers, det gjelder blant annet bananer og brøytekanter

Fra Dyranut til Geilo er det stort sett utelukkende kos, så lenge værgudene spiller på lag. Geilo tilbyr pulver og ciabatta. Plenty av energi for å ta disse vortene nedover på rv 40.

vortene fra Geilo til Uvdal, før klatringen til Imingfjell

Når vi skulle opp Imingfjell hadde vi brukt opp mye av energien, men selv om Hardangervidda var vakker, må jeg si at turen over Imingfjell var enda bedre. I Austbygdi burde vi naturligvis hoppet i løpeskoene og beinet avgårde på en maraton, slik Norseman-folket gjør. Vi gikk i stedet på kafe, og kjøpte nystekte skoleboller. Det funket for oss.
Turen til Rjukan gikk som en lek, selv om enkelte mente vi skulle holde litt igjen, valgte kapteinen å overhøre slikt tull.
På Rjukan ble det en skikkelig matstopp. Det var tendenser til gourmet kylling. Bakken fra Rjukan opp til Møsvatn forbi Vemork gikk som en drøm. Mange helter har vært i området før oss også.
Vi drillet kjedekjøring til Vierli, og trillet ned til Rauland. Restauranten på Rauland serverte deilig fjellaure, som minnet veldig mye om ørret. Vi traff noen ville biker babes på Rauland, og overnattet.
Dagen etter var det behov for smørning og justering, før vi trillet til Dalen, tvers gjennom Åmot. Selv om etappen til Dalen var lett, fylte vi lagrene, for klatringen til Borsæ og Hallbjønnsekken, ville kreve sin kvinne og mann. På vei nedover Setesdalen traff vi sykkelrittet “Setesdal tour” på vei oppover fra Kristiansand til Hovden. De antok som rimelig var at vi allerede hadde vært oppe og var på vei hjem igjen. All ære til dem. Ulempen med dette rittet var all biltrafikken det genererte på rv 9 i Setesdalen denne dagen. Så vi var veldig fornøyd når vi så skiltet til Suleskaret og Sandnes.

kapteinen sørger for å holde laget samlet over toppen på Suleskarsveien

Etter 65 mil på sykkelen fortsetter girjusteringen med kirurgisk presisjon. Er det utveksling til sluttspurten som legges inn her?

En flott sykkeltur, på nydelige fjellveier, og med noen gourmetopplevelser underveis. Kanskje vi skal gi Michelin-guiden konkurranse. La oss utarbeide en “Michelin pro race”-guide.

Comment are closed.