Vestlandssykling, med værgudene på motsatt banehalvdel

Bergen-Leirvåg-Rutledal-Førde-Kalvåg-Måløy-Stryn-Loen

våte vestlandsopplevelser, sykkel nord fra Bergen, og inn til Loen. Enkelt, og vått

Vi startet i Bergen i strålende oppholdsvær, men da vi passerte NHH begynte regnet. Et voldsomt regnvær som skulle vedvare de neste 3 dagene. Over Nordhordalandsbroa, Radøy til Austrheim og Leirvåg/Mongstad ble det derfor en våt tur. veldig våt, selv til vestlandet å være. På fergen over til Sløvåg fikk vi en vaffel, og venterommet på Sløvåg hadde noen finurlige varme benker som hjalp litt. I tillegg til nedbøren var det nå også vind, som forsøkte å legge oss i bakken. Bonden ble stående med store øyne når vi syklistene passerte forbi. Han vegret seg for å ta ut traktoren i slikt vær. Kort sagt en spesiell opplevelse å ta seg fram fra ferjekai til ferjekai i slikt vær. I Rutledal ble det heldigvis litt ventetid på ferjen, så vi fikk tilbake følelsen i armer og bein, og kroppstemperaturen krøp oppover mot 30 grader igjen. Utrolig hva et stormkjøkken, litt kaffe, og et par peanøtter kan gjøre.
På fergeturen over til Rysjedalsvika fikk vi refs av billettøren. Husker ikke helt hva det gjaldt, men han ga næring til alle karikaturer på billettører. Er det på billettør-skolen de lærer det, eller er det medfødt, tar de ut håndplukkede talenter?
Rysjedalsvika til Førde var fortsatt en våt opplevelse. Langs Dalsfjorden var de iherdige på noe vegutbedringer inne i noen vindskjeive tunneler så vi måtte hive sykkelen og oss selv i fossen, for å skylle oss reine. Regnet var så intenst at overgangen fra inne i fossen til ute av fossen ble flytende. I Førde var det tid for næring. Til Naustdal var det tidvis roligere regn, og over Golan-høyden gikk det veldig greit. De har også en tunnel på toppen der. Vi cruiset i vei, over Svelgen, og opp til Magnhildskar var det tungt, gjennom Magnhildsskartunnelen var det mørkt, og nedover gikk det lett.
Vi fikk igjen vente en tid på ferjen over til Kalvåg, og med utslitte bein, og søkkvått utstyr, var slike ferjeventinger nesten det beste. Stormkjøkkenet fram igjen. Kalvåg var et spesielt sted. Vel verdt en stopp, men vi lot medvinden blåse oss til neste ferje, som skulle ta oss til Måløy.
Måløy er et trist sted. Men restauranten var veldig bra, paradoksalt nok. Inn Nordfjord hadde vi vinden i ryggen, så vi var i Nordfjordeid på en svisj. Forbi Hornindalsvatnet og over til Stryn gikk veldig radig. I Stryn var det motorshow, mange store og små biler, mest store biler egentlig. Vi passet ikke inn, og driftet videre mot Loen. Avsluttet sykkelturen med en joggetur opp til Loenvannet.
Alt i alt en veldig våt tur. Høydepunktene var Kalvåg og Loen, men regnet glemmer jeg aldri.

Comment are closed.